Barn i sorg og krise

Mitt første innlegg har en lite munter tittel. I dag hadde vi en forelesning med samme overskrift. Det var en veldig interessant og lærerik forelesning, men et slikt tema påvirker dem som deltar. Grumset som har ligget stille i bunnen av tjernet virvler opp til overflaten igjen. (Jeg følte for å være litt patetisk poetisk) Gjesteforeleseren rådet oss derfor til å gjøre noe hyggelig i ettermiddag. Da jeg kom hjem var jeg tung i hodet og i kroppen. Etter å ha lest avisen på nett og snakket litt med en venninne på msn, "stakk jeg innom" mammas blogg for å se om det var lagt ut noe nytt. Siden hjemmesiden min er ganske uhåndterbar og jeg sjelden har tid til å legge ut noe der, ga jeg endelig inn for presset (fra mamma). Dessuten tenkte jeg at det å lage en blogg kunne være min hyggelige ting. Jeg vet ikke om det funker, så jeg tror jeg skal se en Disney-film i kveld for sikkerhets skyld.