Her kommer en liten bildeserie av vår nye katt, lille Sofi. Hun er en herlig, liten kosepus, som er ufattelig glad i mat! Ikke så rart, siden hun var helt avmagret når hun ble funnet og brakt inn til dyrebeskyttelsen.
Hun og Pusi ser ut til å ha funnet ut av det, endelig. Det var ikke bare, bare å få en lillesøster synes hun. Men det var ikke helt lett for Sofi heller, å forholde seg til en skeptisk storesøster og to fremmende mennesker. Heldigvis er hun veldig kontaktsøkende, så det tok ikke lang tid før hun godtok oss. Nå begynner hun virkelig å vise sitt sanne jeg, og det er en svært hyperaktiv liten katt vi har fått oss. Vi får oss mang en god latter, og Pusi får masse trim. Det kan ikke bli bedre! ;)
søndag 23. mai 2010
Le petit Sofi
fredag 14. mai 2010
I am alive!
mandag 30. november 2009
En engel i blandt oss
torsdag 26. november 2009
Syk = kjedelig...

På lørdag våknet jeg kl 06.55 på grunn av smerter i kroppen og at jeg var varm. Frem til mandag var jeg ganske sjaber, med feber og verk i hele kroppen. Typisk influensa, men tviler sterkt på at det var svineinfluensa! Uansett vil legen at jeg skal være i "karantene" til og med fredag. Problemet er at jeg følte meg helt fin allerede på tirsdag! Jeg var bare litt sliten, noe som ikke er så rart når man har sløvet på sofaen i tre dager. Så nå sitter jeg her og dør laaangsomt av kjedsomhet... Jeg har rundvasket leiligheten, sortert og ryddet bort alt som ble lagt under senga da vi flyttet inn, laget tre katteleker, vasket kriker og kroker på badet med tannbørste, blitt avhengig av å se "Hundeviskeren" og "Ugly Betty", trent apport med Pusi, og satt på oppvaskmaskinen selv om den ikke var full... What to do now???
søndag 22. november 2009
Pusi sitt første døgn hos oss
Ut på ettermiddagen i går livnet lillepusia til og begynte å vise sitt sanne jeg. Da var det tid for leking! Hun var litt skeptisk til lekene sine først, og det er kanskje ikkje så rart. De er jo nesten like store som henne! ;) Etter å ha undersøkt den litt forsiktig fant hun ut at de var ganske morsome, og "mullet-musa" er en klar favoritt!
Vi var venldig spente på hvordan første natten skulle gå. Det er jo tross alt første natten hennes uten mammaen sin! Hun lå og sov da vi tok kveld, og vi hørte ikke et pip fra henne før vi sto opp i formiddag. Da jeg hadde kommet meg inn på badet hørte jeg henne mjaue. Da var det plutselig veldig synd i henne! ;) Det gikk over når vi hadde koset litt, og da var hun klar for leking. Det er ganske utfordrende å ha en spinnvill kattunge, som febrilsk prøver å komme seg opp på frokostbordet. Vi holdt på å le oss skakk, og hun får en 10'er for innsatsen.
Etter noen runder med leking var det på tide med litt avslapping og kos. Da var det godt å krølle seg sammen i sofaen sammen med mor...
lørdag 21. november 2009
Mørketidsfest
I forbindelse med mørketidsfeiringen, og et felles prosjektarbeid, har barnehagene i Reggio Emilia-nettverket sammen laget en nydelig lysskulptur i Kongeparken. Barna har malt og dekorert glasslykter, som ble satt ut i parken i går formiddag. Vi måtte selvsagt gå en tur å se, etter at det hadde blitt mørkt, og det var litt av et syn! Jeg håper virkelig at mange av Tromsøs befolkning fikk dette med seg.
Familieforøkelse! :D
Denne dagen har vi ventet på! I dag kom lillepusia vår endelig, og vi anser oss nå som en familie på tre. Hun er bitteliten og lett som en fjær, med en helt utrolig myk pels! Moren hennes er også et lite norr, så hun blir antagelig ikke så veldig stor. Navnevalget var enkelt, hun heter Pusi (II), oppkalt etter verdens mest fantastiske katt.
Vi har vært kjempespente og nervøse for hvordan den første tiden skulle gå. Helt uten grunn! Bilturen til Tromsø hadde gått veldig bra, det hadde nesten ikke vært en lyd i henne og hun hadde vært rolig. Men hun skalv litt da hun ble overlevert, sikkert fordi det var masse bilstøy og kaldt. Da vi kom inn brukte hun ca. en halv time på å snuse og se seg rundt, før hun gikk inn i buret sitt å la seg til å sove. Det tar vi som et godt tegn på at hun har det bra! Dokassen var noe av det første hun inspiserte, men hun har enda ikke gjort noe annet enn å snuse og grave i den. Etter den lille luren tok hun seg en tur inn på kjøkkenet og fant maten sin. Jeg slapper litt mer av nå som jeg vet at hun har fått i seg litt vann og mat, etter den lange bilturen. Akkurat nå ligger hun og sover på spisestuestolen, ved siden av meg. Jeg tror nok hun er litt sliten etter reisen og de nye inntrykkene, så det blir spennende å se hva som skjer de neste dagene, når hun får energien tilbake.


